Istid

Det mest normale klima på vår klode

I nyere historie om vår jord, er faktisk istid mye mer normalt enn det vi kjenner. I løpet av siste 4 millioner år har 80-90% av tiden vært istider og det kommer hver 100 tusen år. Det vi betrakter som normalt klima, er bare en kort periode på 10 til 15 tusen år, mellom hver istid. 

Hva særpreger en Istid

Mye is, ja. Men det er ikke is som ligger hele tide. Det kan være store variasjoner i løpet av istiden. I perioder kan deler av isen trekke seg tilbake. Det typiske er ekstremt vær, med store variasjoner i temperaturen, sterke stormer og mye nedbør. Ekstremværet vi her prater om er av helt andre dimensjoner enn det vi opplever i dag. 

Mange tror at under istiden er det kaldt på hele jorda. Men det er faktisk ikke tilfelle. Istid oppstår bare her oppe i nord. Isen ved Nordpolen vokser og vil i perioder dekke deler av Europa og Canada. Isen vokser også ved Sydpolen. Men her er endringene mye mindre. I mellom nord og sør ved Ekvator, vil temperaturen være betydelig høyere enn hva den er i dag.

Under istiden går Golfstrømmen i ring som antydet på bildet nedenfor. Det er ingen havstrøm langs norskekysten til Nordpolen. Fordi havet ikke har kontakt med noen is, blir det mindre avkjøling av havet og havtemperaturen stiger. Ved Nordpolen som ikke får tilført varmt vann, vil utstrålingen føre til synkende temperatur. Fuktig luft fra sør fører med seg store nedbørsmengder.

På det meste under siste istid var store deler av den nordlige halvkule dekket av is. Isen var opp til 2000 meter tykk. På den sørlige halvkulen var det ikke så mye is. Forskning viser at isen på Sørpolen har vært mye mer stabil.

Tyngden av isen over Skandinavia og Canada ført til at landet ble presset ned opp til 250 meter. Fordi så mye av vannet på jorda ble lagret som is her i nord, sank havnivået på jorda med ca. 140 meter. 

Forskning viser at havtemperaturen lengre sør i Atlanterhavet, kan ha vært mer enn 10 grader varmere enn i dag. Vi må da anta at det også ble meget varmt på landområdene ved Ekvator. Det kan bety av mesteparten av Afrika og deler av Amerika kan ha vært ubeboelig. 

Istider kommer og går

En tidligere professor i naturgeografi på universitetet ved Blindern i Oslo, hadde i en årrekke med seg studenter til Svalbard hver sommer. Her boret de i bakken og hentet fram lag av ulike segmenter fra tidligere tider. Han fortalte meg at de kunne tidfeste 40 istider, ca. 4 millioner år tilbake i tid. Altså gjennomsnittlig har det vært en istid for hver 100 tusen år. Dette ser ut til å være en syklus som repeterer seg. Og overgangen mellom varmt til kaldt klima kommer fort. Det er som å slå over en bryter. Det er gjort observasjoner på Svalbard som indikerer at dramatiske klimaendringer kan skje på mindre enn 100 år.

I perioden før ny istid har det som regel vært en kort periode med noe varmere klima og stor smelting av isbreer. Nordpolen blir sannsynlig isfri før en nye istid starter. Men professoren kunne fortelle meg at isen på Grønland ikke har smeltet mellom istidene. Altså Grønland har ikke vært isfri de siste 4 millioner år. 

Periodene mellom hver istid og som er det klimaet vi kjenner, varer fra 10 til 15 tusen år. Det er nå ca. 13 tusen år (litt avhengig av hvor man er) siden siste istid. Den klimatiske oppvarmingen vi nå ser, minner om det som har skjedd i forkant av tidligere istider. Om vi følger syklusen videre, vil isen nå sitt maksimum med kilometer tykk is over vårt område, om ca. 70.000 år. Ja det er lenge til. Men store værforandringer kan starte allerede i vår tid. 

Av kurvene i bildet nedenfor ser vi hvordan temperaturen har endret seg siste 500 tusen år. Vi ser også at temperaturkurvene følger hverandre ved Nordpolen og ved Sørpolen.

Hvordan ender en istid

Etter hvert som isen i nord når sitt maksimum, vil den komme i kontakt med Golfstrømmen som går i ring sør i Atlanteren. Varmt vann begynner da å strømme mot iskanten. Isen begynner å smelte og havtemperaturen i sør begynner å synke. Isen under siste istid, var på sitt største for ca. 22000 år siden. Det kan også ha vært starten på slutten av istiden

Hvorfor må isen vokse så mye før istiden tar slutt? Vi vet at det under istidene har vært varme perioder her i nordområdene, med mye regn og smelting av is. Det som skjer da er at det vil renne mye ferskt smeltevann ut i havet. Fordi ferskvann er mye lettere enn saltvann, vil dette flyte på havets overflate og strømme mot det varme havvannet lengre sør. Altså havstrømmen vil gå fra nord til sør. Dette vil forhindre varmt havvann til å strømme mot isen.

Sydpolen

Antarktis, landet rundt sydpolen har vært dekket av is de siste 10 millioner årene. Gjennomsnittstemperaturen ved polområdet er -49ºC og selv ved kysten er det sjelden over 0 grader. Noe av isen hviler på havets bunn opp til 2000 meter under havflaten. På det tykkeste er isen nesten 5000 meter. Isens tykkelse har variert noe med generelle klimaendringer. 

Hvordan oppstår en istid

Det kan være mange faktorer som kan bidra til store klimaendringer. Men den aller viktigste faktoren i forhold til istider kan være havstrømmene. Istid oppstår når havstrømmene endrer seg slik at varmt vann fra Ekvator ikke strømmer til Nordpolen for å bli avkjølt.

Det er bare en liten del av Golfstrømmen som kommer nordover langs norskekysten og mot de kalde områdene ved Nordpolen. Under istiden returnerer alt det varme vannet fra Mexico gulfen tilbake til Spania og Afrika.

Det som skjer da er at havet i de varme områdene ved Ekvator blir enda varmere og områdene her mot nord blir kaldere.

I en dokumentar jeg såg for noen år siden på National Gegrafic Channal, hvor havbunnen i den sørlige delen av Atlanterhavet ble gransket. Der konkluderte forskerne med at havet i tidligere tider må ha vært minst 10 grader varmere enn i dag. Det er nærliggende å anta at dette må ha vært under istidene.

I dag prater vi om at endring av havtemperaturen på en grad er dramatisk. Mer enn 10 grader er virkelig dramatisk. Da blir det meget stor fordampning og mye fukt i lufta. Dette fører til store nedbørsmengder. Oppadgående luftstrømmer lager svært kraftige tornadoer. Temperaturforskjellen mellom det varme i sør og det kalde i nord, lager mye kraftigere lavtrykk og mye sterkere stormer enn det vi opplever i dag.

De store nedbørsmengdene her i nordområdet vil delvis komme som snø. Først vil isbrer vokse og snø blir liggende i fjellene. Etter hvert vil også snø bli liggene i lavlandet. Snøen vil komme og gå i korte eller lengre perioder. Etter hver vil snøen bygge seg opp over alt og bli til is.

Istider har ikke alltid vært regelmessige

I de siste 4 millioner år har istidene repetert seg ganske regelmessige, ca. hvert 100 000 år. Om vi går enda lengre tilbake i jordas historie, var det ikke slik. Istidene kom skjeldenere og mer uregelmessig. Det som skjedde for 4 millioer år siden var at det ble fast forbindelse mellom Nord Amerika og Sør Amerika. Tidligere strømte en del av Golfstrømmen gjemmom mellom disse landområdene til Stillehavet. Først etter at dette ble stengt, ble det regelmessige istider på vår nordlige halvkule. Dette indikerer også hvor viktig havstrømmene er for vårt klima.

Del denne siden