Naturlige klimaendringer

Først, hva er normalt klima på vår klode?

For et par år siden var det en dokumentar på National Geographic Channel fra noen amerikanske forskere på Grønland. De boret ned i isen og analyserte lagene nedover. Ut fra rester av gamle planterester, kunne de danne seg et bilde av klimaet til ulike tider. Den tykkeste delen av isen går mer enn 100.000 år tilbake i tid.

Forskernes konklusjon var helt klar. Det vi betrakter som normalt klima, er det unormale. Hver istid her i nordområdene varer ca. 85.000 år. Perioden mellom hver istid og som er det eneste vi mennesker har opplevd, varer bare 10-15 tusen år.

Bildet indikerer snittemperaturen på Grønland siste 100.000 år. Den rette streken på slutten er det klimaet som vi kjenner til. Kilde: https://www.researchgate.net/figure/The-last-100-000-years-Temperature-change-as-measured-in-Greenland-3_fig6_282273126

Hvorfor så stabilt klima mellom istidene?

Dette kan vi takke havstrømmene for. I denne perioden strømmer det varmt havvann fra området ved Ekvator og mot de kalde områdene ved polene. Denne strømmen er særlig sterk mot Nordpolen. Her ligger isen og flyter på havet og gir god avkjøling av det varme vannet. 

Dette stabiliserer temperaturen på hele jorden. De varme områdene blir nedkjølt og de kalde områdene blir oppvarmet. Så lenge denne havstrømmen er stabil, sikrer den også stabilt klima.

 

Faktorer som påvirker vårt klima

La det være sagt. Klima er ikke enkelt. Det er svært mange faktorer som kan forstyrre eller påvirke vårt klima. Her på denne hjemmesiden har jeg bevisst hatt fokus på det enkle og det viktigeste, nemlig havstrømmene. Nå vil jeg ta fram en del andre faktorer og som helt klart er av betydning.

Noen kjente sykluser

Det meste innen klima går i sykluser, men med ulik varighet. Natt og dag er for eksempel en syklus som repeterer seg sjøl hver 24'de time.

Månen rotere rundt vår klode på 27,32 døgn. Den påvirker havstrømmene, danner flo og fjære og den har innvirkning på klimaet.

Jordas bane rundt sola har en periodetid på et år. Dette gir årstidene vi kjenner med vinter, vår, sommer og høst. Dette repeteres hvert år.

På grunn av den spesielle vinkelen til jordaksen vil temperaturen på ulike steder på jorda variere tilsvarende. Her i nord merker vi tyelig forskjell på sommer og vinter. Dette er en klimasyklus.

Også jordaksen har en syklus. Det betyr at polarsirklen flytter på seg. Men dette er en langsom prosess med en periodetid på 41 000 år. Dette betyr også at det påvirker klimaet med en like lang syklus.

 

Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/100%2C000-year_problem#cite_note-Higgins2002

Milanković-syklusene

Jordas bane rundt sola har også sykluser. Ja, den bruker et år på en runde. men selve banen endrer seg hele tiden. Noen ganger blir avstanden til sola større, eller mindre. Dette påvirker hvor mye varme som blir strålt inn til oss. Dette har en syklus fra 100 000 til 413 000 år. Mange hevder at det er dette som styrer istidene på jorda. Men dette kan ikke stemme. Istidenes forløp samsvarer ikke med denne. Likevel kan det ha en innvirkning.

Fordi jorda spinner ujevnt rundt sin akse får vi også en klimasyklus på 19-24 000 år.

 

Milankovitch Cycles Kilde: Wikipedia

El Nino

Et fenomen som kalles El Niño, har i enkelte perioder av moderne tid (siste 10.000 år), ført til ekstremt klima på store deler av vår jord. El Niño er en oppvarming av Stillehavets overflate som skjer hvert tredje til hver sjuende år. Fenomenet er kjent for å ha effekt på Nord-Amerika og Afrika, men innflytelsen kan faktisk rekke så langt som til Europa. Dette kan noen ganger opptre mye mer dramatisk enn ellers. Det finnes historie som forteller om ørkenutbredelse i Sør-Amerika hvor byer og kulturer har blitt borte, som følge av ekstreme værforhold. Det antas at dette kan ha sammenheng med samme fenomen.

Den siste store El Niño-episoden ble målt i 1940-42. Denne klimatiske episoden er ikke bare unik i vitenskapelig forstand, med den førte til de kaldeste vintrene som er målt i Europa i det 20. århundret. Målingen er sammenfallende med svært høye temperaturer i den arktiske stratosfæren. Denne episoden fikk innvirkning på vårt klima i mange år etterpå.

El Niño dreier seg altså om større eller mindre flekker av Stillehavet, hvor temperaturen er noen få grader høyere enn normalt. Hvordan disse oppstår, vet vi lite om. Men den store innvirkningen det kan ha på vårt klima, viser hvor viktig en stabil havtemperatur er.

 

El Niño er en oppvarming av Stillehavets overflate som skjer hvert tredje til hver sjuende år. Kilde: Wikipedia

Sola

Sola har også sykluser som påvirker vårt klima. Den korteste syklusen er på 11 år, og den bidrar til at også vårt klima på jorda vil ha en temperatur som varierer med 11 år. I tillegg finnes mange langsommere sykluser på Sola. Studie av dette er ganske ny forskning og det er begrenset med informasjon om dette.

Bildet viser varierende stråling fra sola i perioden 1700 til 2012

Innstråling gjennom jordas atmosfære

En hver forurensning i atmosfæren vil påvirke hvor mye solvarme som når ned til bakken. Den gassen det er mest av og som betyr aller mest er vanndamp. Når den krystallserer seg danner den små dråper som blir til tåke eller skyer. Ca. 70% av jorda er til en hver tid dekket av skyer. Alle vet at på en overskyet dag, blir det som oftest noe kaldere.

CO2 er utpekt som den store klimagassen. Men den er det bare 0,04% av i lufta. Den har økt fra 0,03% til 0,04% i løpet av noe 10 år. Temperaturen på jorda har ikke økt tilsvarende. Effekten av denne gassen er ikke vitenskaplig bevist. Men det er observert at i varme perioder på jorda, har det også vært høyere innhold av CO2.

 

Bildet viser hvordan skyer påvirker innstråling av solvarme

Vulkanutbrudd

Som kjent er vulkan en stor forurensningskilde som spyr ut enorme mengder med klimagasser. Målinger viser at dette fører til lavere temperatur på jorda. Vinterene blir hardere og sommerene kan bli kalde. Noen av de største i moderne tid, har ført til snø på sommeren, vanskelig å dyrke mat og hungersnød.

Mange hevder også at det var et vulkanutbrudd på Island som var årsaken til den "lille istiden" fra slutten av 1700 tallet. 

Det finnes mange store og små vulkaner på jorda. De fleste av disse har utbrudd med jevne mellomrom.

Det finnes også noen svært store. Heldigvis har disse sjelden utbrudd. Den mest kjente supervulkanen er Yellowstone ved nationalparken i USA. Denne er så stor at et utbrudd vil gi dramatiske endringer av klima på hele kloden. Det vil bli tung røyk som vil hindre solstrålene å nå bakken. Dette vil føre til store utfordringer med matproduksjon og vi må regne med stor hungersnød. Heldigvis har denne vulkanen utbrudd bare hvert 700 000 år. Uheldigvis er vi der nå og utbruddet kan komme når som helst. Men her er det slingringsmon så det kan fortsatt ta noen 100 år.

 

Her er en liste over de største utbruddene siste 400 år

Vulkan: Tambora, Indonesia Antall omkomne: 92 000 År: 1815 Primær dødsårsak: Hungersnød

Vulkan: Krakatau, Indonesia Antall omkomne: 36 417 År: 1883 Primær dødsårsak: Tsunami og hungersnød

Vulkan: Mt. Pelée, Martinique Antall omkomne: 29 025 År: 1902 Primær dødsårsak: Askeregn og hungersnød

Vulkan: Ruiz, Colombia Antall omkomne: 25 000 År: 1985 Primær dødsårsak: Leirras

Vulkan: Unzen, Japan Antall omkomne: 14 300 År: 1792 Primær dødsårsak: Eksplosjon, tsunami

Vulkan: Laki, Island Antall omkomne: 9 350 År: 1783 Primær dødsårsak: Hungersnød

Vulkan: Kelut, Indonesia Antall omkomne: 5 110 År: 1919 Primær dødsårsak: Leirras

Vulkan: Galunggung, Indonesia Antall omkomne: 4 011 År: 1882 Primær dødsårsak: Leirras

Vulkan: Vesuv, Italia Antall omkomne: 3 500 År: 1631 Primær dødsårsak: Ras, lavastrøm

 

Hva kan vi vente oss i framtida?

Det er flere kapitler her om andre temaer innen klima. Menyene er øverst på denne siden, eller trykk under for å komme til neste kapittel.